Grynten å eg gjikk gatelangs å drev, det blei litt for roligt for oss fårr vi hadde kvikksølv i ræven begge to.Vi tar oss en tur ner te Torget, og ser om det e nåkke å hale så vi fårr dagen te å gå, sa eg te Grynten .Vi snek oss om bord i Dokkefergen som gjikk mellom Damsgård og Møhlenpris (Dokken)? Det va Konten som førte fergen den dagen, og han hadde orden på styrbord og barbord, ska eg seie deg.

Etter nåkke vandring på byen endte vi til slutt på Torget. Det var på slutten av dagen, å torghandlerne var i ferd med å pakke sammen. Mens vi gjikk der å stubilerte fikk vi øge på en kar som virket både trøtt å segen. «Hei!» sa han te oss; «om de tek dei kristtornbuntane eg ikkje har seld, so slepp eg å taka dei med heimatt te Sunnhordland.»

Grynten var alltid dreven når det gjaldt penger. «Bønni», sa han, «vi tar sekken med oss over haugen og ne te Møhlenpris og selger di fårr 25 øre bunten. Salget gjikk strykende, ska eg sei deg. Då vi hadde to bunter igjen, kom plutselig Svartemaja rundt hjørnet og ut av bilen kom det to politier (kjølere?) «Ka e det dokker driver med gutter», sa en av di, «å kor har dokker fått kristtornen fra» sa han andre. Fårr vi fikk sagt nåkke, hev di oss å sekken vorres inn i bilen å kjørte oss te politikammeret.

Nåkken folk hadde ringt politiet å fortalt at to guttonger hadde stolle kristtorn i Nygårdsparken, og no solgte di på fergekaien på Møhlenpris. Då vi forklarte oss ble vi trodd, vi sa jo og at vi aldri hadde sett kristtorn i Nygårdsparken

Copyright Damsgårdsundet Historie Forening